Æ skjelv litt når æ skriv den teksten her. Men i 2017 tok æ mæ ut av det siste forholdet æ har vært i (bilde 1). Etter at æ tok mot nok til å gå raste verden sammen. Æ lå 2 uker på psykiatrisk fordi livet va så mørkt at æ faktisk ikke så en annen utvei. 🧵
Det e tungt. Det e tøft. Det føles tidvis bekkmørkt. Æ velge allikevel å gå inn med samme innstilling som æ gjør før hver kamp - at vi tar 3 poeng! Kjempe gutta, fighte gutta! 🖤🤍
Twitter æ treng hjelp 😎 Sett andre prøve samme, så æ prøve mæ æ å. Treng nye venna i fotballmiljøet. Æ har alt for lite kjentfolk som e interessert i fotball å ønske derfor å bli kjent med flere som deler samme interesse, noen og drikke øl med før/etter kamp samt noen å gå 👇🏼
Kjærlighetsforholdet til Rosenborg e like tynt som resten av kjærlighetslivet mitt atm (håpløst) Fyfaen. No ska æ åpne en øl å vær sur som ei fitte resten av kvelden.
Ennj at man faktisk tar til tårene over at Rosenborg vinn en fotballkamp... Det har vært faen så my frustrasjon det her! Æ reise t Trøndelag om 1 uke, har ihvertfall 3 kampa æ ska på. Ønske mæ flere 3-poengere!
Feire at æ har fått mæ jobb i Norge! Og det e ikke hvilken som helst jobb heller 😌 No va den krevende, spontane roadtripen med minimalt med søvn i starten av uka verdt det. Ska sove ut i helga æ no og bærre puste ut.
Kastet meg på det så mange andre gjør om dagen. Nemlig å se serien "Gaslight" på SVT Play. Utrolig viktig serie, men jeg klarte ikke se alt fordi den rev opp vonde minner, fremkalte både angst og smerte. Kjører en ny tråd her, fordi det faktisk er viktig og snakke om dette 🧵
Mandag morgen. Æ har haupin, æ e trøtt, hæs og tenke at æ ska spis potetgull t frokost. Våkne dessuten heim i Trondheim. ÆLSKE Rosenborg, og æ ælske bortegjengen æ har blitt kjent med under sesongen 🖤🤍 Faen for en deilig dag!
Tida går fort når man har så my å sje frem til! Plutselig e det under en mnd igjen til æ endelig si farvel til livet i Stockholm og starte det nye i verdens vakreste by 💙🥹 Allerede imorgen fortsette æ på en litet nytt eventyr midt i flytte kaoset som akkurat no e livet.
Dialekta her e slitsom, men du verden for en fin by. 2/2 gang med fint vær, sjøl om det ikke e en statistikk æ regne med å få beholde når æ ska hit oftere enn med ti års mellomrom.
Wow! Det innlegget her fikk en sykere respons enn æ hadd sjett for mæ ass 🫣 Vil bare passe på å si tusen takk for alle hyggelige ord og meldinger, så har æ ikke glemt av nån underveis ❤️
Æ skjelv litt når æ skriv den teksten her. Men i 2017 tok æ mæ ut av det siste forholdet æ har vært i (bilde 1). Etter at æ tok mot nok til å gå raste verden sammen. Æ lå 2 uker på psykiatrisk fordi livet va så mørkt at æ faktisk ikke så en annen utvei. 🧵
Nå kose æ mæ mer enn noensinne på kamp, sammen med alle fine menneska æ har møtt og har fått lov til å bli kjent med ❤️ Livet e ikke nåkka man ska ta for gitt, psykisk uhelse kan se så forskjellig ut og noen ganger ser man det ikke i det hele tatt. Det e viktig å snakke om det.
Fjott. Det eneste som er for dårlig er denne bedømmelsen av RBK per nå.
Kjedelig å se på og ikke noe fremgang? Er det pølsekøen i pausen han snakker om?
Thea Emilie (11,5) i bila på vei til skolen på morgenen syng "Sammen kan vi oppnå alt, vi kjenne igjen grensa". Ei lita Rosenborgsupporter som gjør mora si stolt! ❤️
Veien siden har vært lang. Det føles ut som æ har snubla mer enn æ har klart å reis mæ til tider. Men for mæ har treningen vært min redning! Gjennom den har æ fått venna som har hjulpet mæ å reis mæ gang på gang. Æ har turt å satt mæ mål, som æ har klart å oppnå.
Æ har turt å gjør ting æ aldri trudd æ skull få til. Sosial angst, dårlig selvtillit og redsel for nye ting e nåkka æ stadig jobbe på og forbedre hver dag. Æ har kommet langt, men har enda en bit å gå.
Det nærme sæ altså så kraftig å si "adjöken" til Stockholm no. Det eneste æ faktisk blir å savne med å bo her e jo faktisk været, som ofte e en par hakk bedre enn Trondheim. Men gud bedre mæ det e så my spennende i vente no at det ska no gå an!