Når du minst anar det. Mor Stadig på litteratur Nyhende-junkie Skogens heimkomne dotter Musikk-hekta Redaktør i Suldalsposten | Instagram: estherhagane
Per Sandberg berre: det var ikkje statsråden som var i Iran, det var Per Sandberg. Programleiar: men iranske styresmakter ba om møte.. Sandberg: heilt naturleg at man ber om det når statsråden er i landet.
Det som framstår som strategiske og overlagte handlingar, blir stadig refererte til som «feil». Men å gjera feil, er det ingenting galt med. Det er bløffing, juksing og bedrag som er forkasteleg. Og det er ikke ein gong i fjern slekt med å gjera feil.
Eg diggar at me har eit land der statsministeren kan ha guarden så nede at ho kan be om pitstop-tips for bilturen. Og behovet for mat er, sist eg sjekka, ikkje noko teikn på forakt eller nonchalanse. Me må bruka vet, pusta med magen og verna om rom for litt slakk i
#dettlandet
Noko er pillråttent i ein stat som ikkje sørger for at dei som bygde den, får nydeleg mat. Friske grønnsaker, lekker fisk, mørt kjøtt, nysteikt brød, ferske egg, roastbiff, syltetøy. Karamellpudding, iskrem, sviskegraut og fløyte. Kaffi og portvin. Det skal dei ha. Fiks det nå.
Kjem inn på benstasjonen. Heilt ny mann bak disken frå eit ganske Anna kontinent. Eg spør om han har paraply, han tenkjer seg om og smiler. Til sals, utdjupar eg. Og han berre: nei, men eg har. Ta den, du skal kanskje forbi her i morgon.
#bygda
Dersom eg forstår infoen her rett, kan ein idrettsutøver av biologisk hankjønn få delta i kvinneklasse, casha inn seieren OG få klaga over mangel på entusiasme for opplegget etterpå. Er det komplett meltdown i statskanalen?
Berre å stilla seg i køen. Er det ikkje heilt utruleg frekt korleis enkelte menn ikkje berre tillet seg å vera kvite, men også å halda liv i seg sjølv ei stund ...
Kunsten nå er å dissa kjernen av det kristne/humanistiske europeiske arvesølvet. Ein kultur som lever av å fortæra seg sjølv, er per definisjon i eit pågåande siste måltid
Set ei god flaske vin på at dei som ringjer politiet for å få lov til å kjøra med sommardekk på snøføre er dei same som ringjer brannvesenet for å få spesialtillatelse til å grilla pølsene sine under grillforbudet.
Problemet er ikkje at Per Sandberg var i Iran og hadde det digg med folk, natur og mat. Problemet er at når dama hans forklarer at det berre er to-tre som blir piska av og til, ser han på henne som om ho er sola, månen og alle stjernene til saman.
Folk som lainer opp luksuriøse drinkar, solnedgangar, bassengkantar, sjurettars herligheter, overdådige lunsjar og andre, tilsynelatande, misunnelsesverdige omstendigheter og så skal toppa det heile med underdrivelsen «helt greit, dette». Der har du i alle fall ein gjeng.
Denne leirbål-forteljinga om at det jamt over er så synd på oss alle saman, og at året har vore så frykteleg forferdeleg for alle, begynner å bli eit gnagsår. Skal me halda oss med myter, kvifor ikkje heller slike som appellerer til mot og tåleevne?
Orda blir litt oppbrukte når steinblokker på 80 tonn deiser ned på kvardagsvegen til skuleelevar og arbeidsfolk. Den kortaste og viktigaste leiaren eg har skrive i mitt liv.
@jonasgahrstore
@joinnyg
Og så skal me heller ikkje gløyma korleis me vestlendingar frå barnsben av måtte høyra at sommaren på Austlandet er sol frå skyfri himmel og badetemperaturar langt opp mot tjuetalet mens me hesja i regn og bada i smeltevatn i bekken. Opplagte erstatningssaker mot Reiseradioen.
Har ingen interesse av skadefryd. Men denne omsorga for ein frå før av priveligert mann, burde først og fremst vera menneske til del som strevar åleine og i små marginar. Og likevel ikkje finn nåde.
Eg var lita, det var glovarmt midt i slåtten og far min stod og hesja. Eg var lei av høy og hest og hesjer og ville vita kvifor me ikkje skulle dra avgarde på ferie. Far min drog på smilebandet i det sveitte ansiktet: Ferie. Det er å gjera noko anna.
Woke-vekkelsen. Utan nåde, utan frelse, utan saft, utan tungetale og salmer. Og framfor alt, utan latter. Berre dette navlelò-begravde gravalvoret på veg mot meir alvor.
Er det så gjevt at folk berre kjører sine eigne løp for å setja til side kvalifiserte vurderingar av beskyttelsesbehov. Er ikkje asylinstituttet viktigare enn fiften minutes of emo-fame?